Oversikt over flerhodevekter, skjema ved bruk av grunnleggende parametere, beregning og eksempel på bruk

Forfatter: Smartweigh– Flerhodevekter

Flerhodevekten (Loss-in-weightfeeder) er en type kvantitativ analyseveieutstyr. Hovedformålet med flerhodevekten er å bruke den til hele prosessen med dynamisk kontinuerlig veiing, som kan utføre veiing av råmaterialer som må mates kontinuerlig. Veiing og kvantitativ analyse, og det vises umiddelbar total strøm av råmaterialer og total strøm. I utgangspunktet er det et statisk dataveiesystem som bruker veieteknologien til den statiske databeholdervekten, og bruker veiesensoren til å veie beholderen. Imidlertid er det nødvendig å beregne nettovektapet per tidsenhet for beholdervekten i kontrollpanelet på flerhodevekten for å få den umiddelbare totale strømmen av råmaterialer.

Figur 1 er en planvisning av prinsippet til flerhodevekten. En kort beskrivelse av flerhodevekten, designskjemaet, måling og anvendelse av hovedparametrene for operasjonen og dens anvendelsestilfelle. Figur 1. Prinsippplan for flerhodevekten. Figur 1 er et skjematisk diagram av strukturen til en flerhodevekt. Utløp, når det maksimale materialnivået er nådd, lukkes utløpsventilen, og veietrakten støttes av en flerhodevekt. For å gjøre veiingen nøyaktig, er øvre og nedre side av veietrakten koblet sammen i henhold til den myke kanalen eller inngangen og utgangen, slik at nettovekten av fremre og bakre, venstre og høyre maskineri og utstyr og råmaterialene ikke brukes på veietrakten.

Høyre side av figur 1 er en planvisning av hele prosessen til den kontinuerlige materen. Hele prosessen til den kontinuerlige materen har et syklussystem (tre sykluser er angitt på figuren). Hvert syklussystem består av to syklustider: når veiebeholderen er tom, åpnes utløpsventilen for å tømme ut materialet, og nettovekten av råmaterialet i veiebeholderen fortsetter å øke. Når det maksimale materialnivået er nådd ved t1, lukkes utløpsventilen. Skruetransportøren begynte akkurat å helle ut materialet, og deretter begynte flerhodevekten å jobbe; etter en periode, når nettovekten av råmaterialet i veiebeholderen fortsatte å synke og nådde minimumsmaterialnivået ved t2, ble utløpsventilen åpnet igjen, og perioden fra t1 til t2 var funksjonen Tvangsmatersyklustid; Etter en periode, når nettovekten av råmaterialet i veiebeholderen fortsetter å øke og når det maksimale materialnivået igjen på tidspunktet t3, lukkes utløpsventilen, og perioden fra t2 til t3 er syklustiden for ny utlading, og så videre. I løpet av syklustiden til tvangsmateren overvåkes hastighetsforholdet til skruetransportøren i henhold til den øyeblikkelige strømningshastigheten for å oppnå en stabil mater; i løpet av lossesyklustiden vil hastighetsforholdet til skruetransportøren holde hastighetsforholdet rett før starten av syklustiden. Bytt materen til metoden med konstant volumstrømovervåking.

Fordi flerhodevekten integrerer dynamisk veiing og statisk dataveiing, og integrerer avbrutt mater og kontinuerlig mating, er strukturen enkel å forsegle, og den er egnet for veiing av ultrafine råvarer som betong, brent kalkpulver, pulverisert kull, mat, medisin, etc. Vekt- og krydderkontroll kan oppnå høy veiepresisjon og linearitet. 2. Nødvendighet for designskjemaet for hovedparametrene for driften av flerhodevekten Ved design av skjemaet for flerhodevekten må hovedparametrene for driften som tømmingsfrekvens, volum av ettertømming, kapasiteten til veiebeholderen og hastigheten på ettertømming tas i betraktning, ellers vil ikke flerhodevekten fungere ordentlig under arbeid. En kunde kjøpte en flerhodevekt fra produsenten for vedlikehold av utstyr på stedet for funksjonsanalyse. Bare 3 100 kg veiesensorer ble kjøpt. Etter bruk ble det funnet at nullpunktet var ustabilt, og den totale strømmen viste noen ganger ikke informasjon og andre vanlige feil.

Etter at produsenten sendte noen til stedet, innså de at kundens råmateriale er borsyre, den relative tettheten er 1510 kg/m3, den maksimale totale strømmen er bare 36 kg/t, og den vanlige totale strømmen er 21~24 kg/t. Den totale strømmen er så liten at beholderen bruker tre støttepunkter for veiesensorer på 100 kg, og kapasiteten til analysebeholderen er ganske stor. Man kan følge de sterkt anbefalte reglene for arbeidserfaring nedenfor: "Når mengden aske er stor, velges etterladingsfrekvensen til 15 til 20 ganger/t". For å overføres er nettovekten for hver etterlading 36/15~36/20, det vil si 1,9 kg~2,4 kg. Nettovekten av råmaterialer som bæres av hver veiesensor er mindre enn 1 kg, og det rimelige måleområdet er omtrent 0,5~1 %.

Generelt bør et rimelig måleområde for veiesensoren være minst 10–30 % eller mer, for å sikre en mer nøyaktig veiing. I henhold til råmaterialets vekt på 2,4 kg pluss nettovekten av beholderen og mateutstyret (som skruetransportør), er totalvekten omtrent 10 kg. Hvis tre lastceller brukes, kan måleområdet for hver lastcelle velges fra 5 kg til 10 kg. Det vil si at måleområdet for den opprinnelig bestilte 100 kg-sensoren blir 10–20 ganger større, noe som resulterer i dårlig pålitelighet for flerhodevekten og lav veiepresisjon.

Dette tilfellet viser at designskjemaet til flerhodevekten også må overholde designskjemastandarden, og hovedparametrene for maskinutstyret og driften av flerhodevekten må bestemmes etter beregning. 3. Beregning av designskjemaet for hovedparametrene for driften av flerhodevekten 3.1 Beregning av utladningsfrekvens Figur 1 beskriver driften av flerhodevekten. Hvert syklussystem inkluderer hele utladningsprosessen, så hva er passende utladningsfrekvens? For flerhodevekten, jo større syklusbeleggsforholdet til kraftmateren er i hvert syklussystem (tidsbelegg = syklusen til kraftmateren / omutladningssyklusen), desto bedre, generelt bør det overstige 10:1. Dette er fordi presisjonen til syklustiden til kraftmateren langt overstiger syklustiden for omlossing. Jo større syklusbelegget til kraftmateren er, desto høyere er den totale presisjonen til flerhodevekten.

Frekvensen til sirkulasjonssystemet per tidsenhet for flerhodevekten uttrykkes vanligvis som frekvensen til sirkulasjonssystemet per time når mengden aske er større, det vil si ganger/t. Fordi forutsetningen er basert på en større mengde asketilførsel per time, er asketilførselen per tidsenhet (for eksempel per sekund) en tidskonstant. Jo lavere frekvensen til sirkulasjonssystemet er, desto større mengde materiale som tømmes ut hver gang, desto større kapasitet og nettovekt til veietrakten, og desto lavere presisjon for vekttapet og beregningen ved bruk av flerområdesveiesensoren. Jo høyere frekvensen til sirkulasjonssystemet er. Jo lavere mengden av hver tømming, desto mindre kapasitet og nettovekt til veietrakten, og desto høyere presisjon for vekttapet og beregningen ved bruk av en veiesensor med et lite måleområde.

Sirkulasjonssystemets frekvens er imidlertid for høy, matemaskinutstyret starter og stopper ofte, og kontrollkortet til flerhodevekten veksler ofte mellom syklustiden til kraftmateren og syklustiden for ettermatingen, noe som ikke er særlig bra. De sterkt anbefalte etterutladningsfrekvensene er vist i tabell 1, men de viktigste og sterkt anbefalte er de tre utladningsfrekvensene i midten. Som en regel basert på arbeidserfaring er det meste av programvaren for vekttap-matersystemer veldig godt egnet for pulverformede materialer og granulære materialer med dårlig fluiditet. ganger/time.

Når askemengden som tilføres er lavere enn den større askemengden, reduseres hyppigheten av ettermating, slik at tvangsmateren får større syklusbelegg, noe som er mer gunstig for å forbedre presisjonen. Erfaring viser at noen applikasjoner med svært lav total strømningshastighet for materen, selv om beholderkapasiteten er svært liten, fortsatt kan lagre råvarer i én time eller lenger for mating, og tiden for ettermating overstiger 1 time. Følgende eksempel: Den totale strømmen for den større materen er 2 kg/t. Forholdet mellom råmaterialhaugen er 803 kg/m3. Den totale strømmen for materen med større volum er 2/803 = 0,0025 m3/t. Hvis beholderkapasiteten er 0,01 m³ (omtrent lik 25b²250 m² × 25b²250 m² størrelsen på en terningbeholder som 25b²250 m²), er det tilstrekkelig råmaterialebruk i 2–3 timer, og hver fôringsmengde er under 10 kg, så det er ikke behov for automatisk fôring. Manuell servicefôring kan betraktes som produksjons- og produksjonsforskrifter, men den totale strømmen er lineær noe lavere.

3.2 Formelen for å beregne volumet av etterlossing har valgt frekvensen for etterlossing, og deretter kan volumet av etterlossing og materens totale volum beregnes. I henhold til den karakteristiske analysen av en flerhodet vekt: den totale strømningshastigheten for den større materen er 275 kg/t, råmaterialets bulktetthet er 485 kg/m3, og den totale strømningshastigheten for materen med større volum er 270/480 = 0,561 m3/t. Materialfrekvensen er valgt som 15 ganger/t. Beregningsmetoden for volumet av etterutladningen er: volumet av etterutladningen = den større mengden aske (kg/t) ÷ Tetthet (kg/m3) ÷ Etterutladningsfrekvens (efterutladningsfrekvens/t) I dette eksemplet er etterutladningsvolum = 270 ÷ 480 ÷ 15 = 0,0375 m3 3.3 Beregning av veiebeholderkapasitet Veiebeholderens kapasitet i designskjemaet vil utvilsomt overstige det beregnede etterutladningsvolumet. Dette er fordi det er nødvendig å ta hensyn til at veiebeholderen er uunngåelig når etterutladningen startes. Det er også noen "restråvarer" og toppen av beholderen har lagring som sannsynligvis ikke vil være full "ledig plass". Hvis hver utgjør 20 %, deles etterutladningsvolumet med 0,6, og den nødvendige beholderkapasiteten kan oppnås, og den endelige veiesilokapasiteten bør være blank i henhold til den endelige silokapasiteten. Beregningsmetode for tømmevolum: veiing av beholderkapasitet = tømmevolum ÷ Der k: k er den beregnede kapasitetsindeksen til beholderen, som kan være 0,4~0,7, og 0,6 anbefales på det sterkeste.

I dette eksemplet er veiebeholderkapasitet = 0,0375 ÷ 0,6 = 0,0625 m3. Hvis kapasiteten til formingssiloen har spesifikasjoner som 0,6 m3, 0,2 m3, 1,2503 osv., bør den være blank opptil 0,08 m3, og kapasiteten til veiebeholderen bør være 0,08 m3. 3.4 Utløpshastigheten beregnes på nytt på grunn av flerhodevekten. I utløpssyklustiden velges lavpresisjonsmateren med konstant kapasitet, så utløpshastigheten til den vibrerende materen er spesifisert til å være raskere (generelt bør den opereres innen 5 s ~ 20 s). Beregningsmetode for etterutladningshastighet: etterutladningshastighet = [efterutladningsvolum (m3) ÷ Utladningstid igjen (s) × 60 (s/min)] + [Total strømning av mater med større volum (m3/t) ÷ 60 (min/t)] I formel 2 består utladningshastigheten igjen av to elementer.

Forfatter: Smartweigh– Produsenter av flerhodevektere

Forfatter: Smartweigh– Lineær vekter

Forfatter: Smartweigh– Lineær veiepakkemaskin

Forfatter: Smartweigh– Multihead Weighter-pakkemaskin

Forfatter: Smartweigh– Skuff-denester

Forfatter: Smartweigh– Clamshell-pakkemaskin

Forfatter: Smartweigh– Kombinasjonsvekter

Forfatter: Smartweigh– Doypack-pakkemaskin

Forfatter: Smartweigh– Ferdiglagde posepakkemaskin

Forfatter: Smartweigh– Roterende pakkemaskin

Forfatter: Smartweigh– Vertikal pakkemaskin

Forfatter: Smartweigh– VFFS-pakkemaskin